FOR EN OPPLEVELSE | Tough Viking Stockholm

På fredag dro vi til Stockholm uten barn for å løpe Tough Viking, og det som møtte oss var sol og blå himmel. For en fantastisk koselig by Stockholm er, og jeg tror ikke jeg har vært her siden Jørgen fridde til meg i 2012. Hvordan løpet gikk kan du lese mer om under; for et kick sier jeg bare!

Fredag ettermiddag tok vi flyet til Arlanda, og selv om det er rart å dra uten barna er det godt å bare være oss to innimellom. Det skjer jo ikke så altfor ofte for å si det sånn. Heldigvis har jeg verdens beste søster som kan passe de, og siden vi er tvillinger blir det jo nærmest som om mamma er der…haha! Vi bodde kun 300 m fra stadion så når vi kom frem til hotellet på ettermiddagen var det bare for oss å rusle bort til for å sondere terrenget. Ingen vits å brenne opp kruttet før dagen, men allikevel godt å bare «gå av seg» flyturen, samt å kjenne litt på stemningen før kvelden kom. Det er noe eget å komme løpende inn på stadion til full musikk, men det skal jeg komme tilbake til.

Lørdag morgen

Jeg er alltid litt spent før et løp, og selv om vi løper disse løpene mest for gøy er det jo alltid moro å knuse gamle rekorder, kvalifisere seg til både EM og VM, for ikke å snakke om å mestre hindre du ikke trodde du skulle klare. For min del var målet å klare hinderet «plates» som jeg ikke fikk til i Gøteborg. (…eller jo, jeg fikk det til dagen før når vi øvde, men glapp på selve løpsdagen) Ellers er de andre hinderne ganske så greie da jeg har løpt dette løpet en god del ganger, men man har aldri noen garanti!

Vi startet å løpe i steikende sol så jeg visste det kom til å bli varmt. Minst mulig klær, en god frokost i magen, jevnt med vann gjennom de siste dagene og en halvveis god natts søvn. Vi var klare!

Jeg tenker alltid på «hvorfor i alle dager jeg gjør dette frivillig» hver gang jeg starter…..det er så tungt å komme i gang i det man akkurat har begynt å løpe, for man vil jo så gjerne gi full gass, men for min del pleier det å løsne etter 3-4km. Da finner jeg flyten. Før den tid er det bare å presse seg alt man kan og bite tennene sammen.

Jeg hadde hatt vondt i halsen et par dager i forveien, men kroppen var fin og jeg følte meg jo ikke syk. Men pusten tok meg litt de første 3-4 km, og jeg pustet jo som en gal. Julia var sprek i kroppen og hadde en bedre start enn meg, men da er det også fint at vi kan ha hverandre og pushe hverandre der vi trenger det. For jeg trengte virkelig all motivasjon jeg kunne få de første km av løpeturen. Helt grusomt faktisk, men jeg fikk pressa meg gjennom og nådde 4km på 26 min. Det er utrolig for å være oss, og vi visste vi kunne få vår beste tid om vi fortsatte samme hastighet. Det er motivasjon!

Etter 4 km måtte jeg så fryktelig tisse. Hadde dette skjedd for 3 år siden hadde jeg bare satt meg ned i skogen og tatt den tiden det tok, men det hadde vi jo overhodet ikke tid til denne gangen. Så jeg trenger vel ikke si så mye om den saken utenom at jeg var veldig happy når vi fikk bade! Rett før vi hoppet i sjøen var det hinderet «plates» som stod for tur, og jeg ble så utrolig GLAD når jeg klarte det! Det kommer en video fra løpet til uken som jeg gleder meg til å dele med dere!

   

Etter plates og bading var det en del løping før vi kom til tau og et par andre hindre. Julia er virkelig verdens beste team mate, og jeg er så glad for å kunne oppleve alle disse løpene sammen med henne. har jeg en tung dag dra hun meg, og omvendt. Og vi kjenner hverandre så godt at vi også vet når man trenger en klapp på skuldra. Vi deler til og med tyggis underveis om den ene er litt tørr i munnen…hehe 🙂

Det å komme inn på stadion til full musikk, masse publikum og løpe nedover trappene mot rampa ga meg faktisk gåsehud på hele kroppen. Det er vanskelig å beskrive med ord, og når jeg så Jørgen stå der klar til å heie oss i mål kom tårene i øyekroken. Jeg visste at han ble overrasket over å se oss på stadion kun 1 time etter at vi startet, så litt ekstra moro er det å vise han at vi hadde en av våre beste tider under et hinderløp noensinne!

Rampa gikk fint, atlas steiner på 50 kilo gikk bra, et par vegger og nett så var vi i mål! Beste følelsen, og du glemmer at det har vært vondt også.

Etter at vi kom oss til hektene var det bare å kle på seg for å løpe runde to, men denne gangen løp vi alle 4 kun for moro. Latter, filming, bading og lek; helt fantastisk opplevelse som jeg ikke trodde jeg orket. Fun race og to ekstra medaljer i lomma til gutta hjemme. Totalt 19,5km den dagen, rene halvmaraton!

 

Klarte jeg kvaliken til VM??

Det var ikke her jeg trodde jeg skulle klare å kvalifisere meg til VM. Det trodde i grunn ingen, for det er så mye folk her så konkurransen er hard. Jeg løper i aldersklassen 35-39 år, mens Julia har trolig den tøffeste klassen med kvinner 25-29 år. Topp 5 i sin aldersklasse kvalifiseres til VM, og gjett hvilken plass jeg kom på? F$#$#$%%&%& 5. plass!!!!! Så JA jeg er i VM i år også!!!!!

Julia kom på 9 i sin aldersklasse, noe som i seg selv er helt rått! Men dessverre holder ikke det til VM så vi får krysse fingrene på at hun klarer det på et annet løp. Om jeg så må være med henne til Helsinki eller andre steder så skal vi få det til!!!

    

Kvelden ble feiret med bobler og god mat; og i dag var det godt å komme hjem til barna. Skal nyte resten av kvelden før ny uke i morgen.

(Til info er billetten og reisen dekket av meg selv så dette er ingen spons)

Camilla

Relaterte innlegg

0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tomSe treningsprogrammer