Jeg har vært så usikker på om jeg skulle skrive dette innlegget eller ikke, men føler jeg må få ut noen tanker da dette faktisk plager meg litt.
«Du er for tynn til å være et forbilde».
«Så tynn du har blitt i det siste».
«Har du gått mye ned den siste tiden? Du er så tynn».
Alle disse spørsmålene har dukket opp i det siste og jeg synes det er skikkelig kjipt. Jeg hater å bli kalt TYNN, for det har jeg hørt nok ganger opp gjennom. Slank derimot er et mer positivt ladet ord, og det kan jeg liksom leve med.
Hvor naturlig er det å si så
«tjukk du har blitt i det siste?»
Eller….
«Du er for tjukk til å være et forbilde?»
Det er faktisk ikke greit, men er det noe bedre å si tynn da? Jeg synes ikke det, og til tider kan det faktisk være veldig sårende.
Jeg har alltid vært slank av natur, selv om jeg har spist foreldrene mine ut av huset i oppveksten. Alltid trent mye, kall meg heldig med en rask forbrenning hvor jeg omtrent kan spise det jeg vil uten at jeg legger på meg, men jeg har alltid hatt det godt med meg selv.
Nå i voksen alder har kanskje ikke cøliakien gjort det bedre ettersom jeg kanskje har blitt hakket sunnere i matveien, men det betyr ikke at jeg ikke spiser. Dere skulle bare visst. Jeg elsker mat, sjokolade og utskeielser, og spiser nok mer «vanlig» mat enn det folk kanskje tror.
Etter diagnosen cøliaki i fjor har jeg kjempet litt ekstra for ikke å gå matlei, få i meg nok mat og vært litt i kjelleren ettersom det har vært en stor omveltning å få i fanget sånn plutselig etter 40 år. Jeg har kanskje kjempet litt ekstra for å prøve å holde på vekten ettersom jeg fort kan gå ned av bare små justeringer. Jeg har fått god hjelp av en kostholds-app som hele tiden bevisstgjør at jeg faktisk får i meg nok og litt til.
For det er ingen tvil om at jeg har vært matlei det siste året, og jeg har virkelig hatt null inspirasjon på kjøkkenet. Enten det er å bake eller lage mat. Men jeg ser lyset i tunnelen og er klar for å sette meg enda mer inn i den glutenfrie verden for å finne matgleden tilbake.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men følte bare for å dele noen tanker. Kanskje man skal tenke seg om hvordan man uttaler seg om andre og hva man faktisk sier. Det kan såre mer enn du tror.
Camilla